Prolog til Sandvika Kulturhus ved grunnstensnedleggelsen i 2001.

Hva skal vi med kultur? En kunstner eier ikke markedsorientert struktur, og nå skal gies dem et hus, så de kan bruke våre penger til en offentlig bevilget rus?! Musikken, dansen, bilder og folklore, har aldri gitt oss mat på bordet. Teater, sang og begerklang er samfunnenes svanesang, et ragnarok av tøys og tull, enhver kommunes sorte hull. En hån mot skatteyterskaren, hvor kjøpmannen og handleren er like ille faren. Nei, Rimi, tipping, Lindex, konsulenter, forsikring, aksjefond gir renter, slikt som setter hjul i sving, sånt som skuffer penger inn. Det er sånn verdier skapes, for å bevares ikke tapes. "Lisa gikk til skolen",- Per går trøstig etter. De skal lære seg om PI, ikke danse piruetter. Landet trenger barn med realistisk syn, ikke drømmere med tankene i sky'n.

jo, sier jeg, jo og atter jo! La tankene få prøve vingen. Hva det kan ende i vet ingen. Alt menneskeskapt begynte som en dustete idé... Flyet, hus, mobiler, radio og EDB. Skal vi gå som Ibsens Mortensgård, og aldri føle skapergledens brann,-? Fordi vi er fornuftige og aldri vil no' mer enn det vi til enhver tid vet vi kan?

Ja! Som vi står på dette sted for å legge opphavs stenblokk grunnfast ned. Fra denne hop av mur, sement og thermoglass skal reise seg et skapelsens palass. hvor vi kan møtes  for å røre og berøres av fantasiens vingedask forløses og forføres. Hvor vi; hver ung og eldre, kvinne, mann, kan møtes for å alltid ville alt vi ikke tror vi kan!

Jeg hilser Sandvika kulturhus her på grunnstens-dåpens dag! En storstue for realist og drømmer ifra alle lag. En menneske-fantasiens støpeskje, Bærums egn kan bare bli et bedre sted av det.  

Monolog til E.C.Dahl Bryggeriers jubileum i 2006.

"Jeg er Erich Christian Dahl, til eders tjeneste og lykkes forøkelse, det var jeg som startet bryggeriet I bejubler i dag! Og om noen lurer på hvorfor jeg har stått opp fra de levende døde så skal jeg minsanten gi dere klar beskjed: Jeg var en gledesspreder, viden kjent for min selskapelighet og sosiale adferd, og det er da mitt brygg, min øl I nyter nu ikke sant?

jeg må få takke dere ærede arbeidere i forsamlingen, for den flid og dyktighet med hvilken dere har ført mitt livsens verk videre gjennom de mange år. Jeg måtte simpelthen bare strekke litt på kroppen for med egne øyne å se, og klappe i hender. Bravo, mine damer og herrer, bravo! Og jeg vil i samme gledens ånd ønske velkommen de ærede representanter fra styre og stell som hjemsøker Erkebispegården i aften. En særlig glede for meg er at De fru ordfører inviterte til dette kalas, dessmers fordi jeg selv i egen tid bekledte rang av medlem i kommunestyret og representantskapet i 31 år. Er det like stridigt nu som da?"